Romanen har er en allvitende autoral forteller. Det er en
parallellhistorie så synsvinkelen som bytter mellom hovedpersonene Marie-Laure
og Werner (også noen biroller). Tankene til alle karakterene kommer tydelig
frem og skildrer mye, de forteller oss velig hvordan personene har det, som for
eksempel hvordan det er for Marie og være blind. Den allvitende, skiftende synsvinkelen
gjør at vi forstår hvorfor Werner gjør som han gjør, og hvorfor han lot seg «lure»
av samfunnet rundt han om at det var Tyskland som prøvde å redde resten av verden under krigen.
Synsvinkelen gjør at man får et litt mindre svart/hvitt bilde på hvorfor bandt
annet de tyske soldatene kjempet for Hitler under andre verdenskrig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar