torsdag 9. februar 2017

Alt lyset vi ikke ser

Jeg har valgt å lese Alt lyset vi ikke ser av Anthony Doerr.

http://www.bookweb.org
Anthony Doerr ble født i 1973 i Cleveland, USA. Han har vunnet mange priser i USA og i andre land for bøkene sine. han debuterte med boka The Shell Collector i 2002. Men han er mest kjent for Alt lyset vi ikke ser (Orginaltittel: All the Light We Cannot Se). Boken ble publisert i 2014 men oversatt til norsk i 2015. Boken er veldig populær og topper flere boklister. Boken er blant annet kåret til årets beste bok av San Francisco Choronicle, the Guardian, the Washington post og the Seattle times i 2014. Hovedtemaene i Romanen er Krig og Kjærlighet.
http://www.vg.no/rampelys/bok








Boken har fått mange gode anmeldelser: 


"Et mesterverk" 
JournalLibrary 

"Denne boken er et mirakel" 
Shelf Awarnes

"Makan for en bok! Ikke bare en historisk roman som holder deg våken om nettene. Det er også en historie som tar bosted et sted langt inne i deg. Og blir der."
Victoria J. Spanthus. Bok 365

mandag 6. februar 2017

Handling og kronologi

Handling (avsløringer kan komme)

Zollverein, 1949
Alt lyset vi ikke ser handler om en Fransk blind jente og en Tysk foreldreløs gutt før og under andre verdenskrig. Marie-Laure har medført grå stær på begge øynene og synet hennes blir stadig dårligere, når hun er 6 år gammel blir hun blir blind på begge øynene. Hun og faren bor sammen i Paris, de drar til Museúm National d’Historie Naturelle hver morgen der faren der som jobber som låsesmed. Marie er veldig nysgjerrig og interessert i alt på museet. En av tingene de har der er en nydelig blå stein kaldt «flammehavet». Samtidig rundt femti mil nordøst for Paris i en småby kaldt Zollverein i Tyskland bor Werner, en 7 år gammel gutt og søsteren Jutta. De bor på et barnehjem etter at faren døde i en gruveulykke. Werner finner en gammel ødelagt radio som han og søsteren fikser. De hører på et radioprogram av en franskmann hver kveld. Werner blir flik med radioen og drar til Schulpforta, de nasjonale politiske instituttene for utdanning for å lære seg mer.

Når krigen kommer flykter Marie-Laure og Faren fra Paris til Saint-Malo der grandonkelen, Etienne og madame Manec bor. Tyskerne prøver å få tak i alt av verdier i Frankrike og drar blant annet til Museet i Paris der faren jobbet. Sersjantmajor og gemmolog Von Rumpel får hovedansvaret for å finne mange juveler og verdisaker, men viktigst av alt «flammehavet». Faren får et kryptert brev fra Paris som forteller at han må komme til museet umiddelbart. Han drar til Paris, men han kommer aldri frem og er ikke å finne noe sted etter det.

På Schulpforta blir Werner venn med en annen elev som heter Fredrick, han elsker fugler og sitter hele dagen når han har fri og studerer dem. Fredrick blir mobbet for sin interesse for fugler og en dag skader de andre elevene på skolen han så mye at han må til sykehuset, og kommer ikke tilbake. Werner drar for å besøke Fredrick hjemme, men han reagerer ikke på hva noen sier eller gjør, han bare sitter der. Etter en stund klarer ikke Werner mer og ønsker å slutte på skolen for å dra hjem igjen til barnehjemmet, og til Jutta. Når Werner forteller at han ønsker å slutte tvinger de han inn i krigen.

Under krigen sender Marie-Laure og grandonkelen ut krypterte meldinger på en radio til de allierte. Werner får beskjed om å finne radioen der de bruker til å sende ut de krypterte meldingene, men før han rekker det blir tilfluktsstedet deres bombet. Werner og Volkheimer tror alt håp er ute og sitter fast i kjelleren på tilfluktsstedet. Werner begynner å høre på radioen, og finner radioen han lette etter. Nå er det ei ung jente som sender på den, og ikke en farlig terrorist som sender ut krypterte meldinger. Jenta er fanget i et hus i byen  og en tysker går og lusker i etasjen under. Når Werner kommer seg fri drar han mot jenta med radioen for å redde henne fra tyskeren.

Kronologi

Boka blir ikke fortalt kronologisk, men med mange tilbakeblikk og fremblikk. Det kan være litt vanskelig og henge med i starten men når man kommer inn i boka blir det mye enklere, og det gjør boka enda bedre. Tilbakeblikkene og fremblikkene gjør boka sepenende, fordi det gjør at du vet at noe skal skje, men du vel ikke helt hva det er som fører til det eller nøyaktig hva det er. Dette gjør så boka er spennende under hele vegen og ikke bare noen få perioder mot slutten. Spenningen i boka passer perfekt sammen slik at det neste kapittelet alltid skaper enda mer spenning opp mot det neste igjen. Boka er en parallellhistorie, så hele romanen sitter du i spenning og venter på at hovedpersonene skal møtes.

søndag 5. februar 2017

Karakterer

Det er to protagonister i novellen, Marie-Laure LeBlanc og Werner Pfennig, Antagonisten er hovedsakelig samfunnet, men hvis man skal neve noen konkrete motstander er Sersjantmajor Reinhold von Rumpel og Hauptmann de viktigste. Alle karakterene er runde karakterer og det tror jeg er en viktig del av budskapet i boka, at ingen er bare onde men at alle har en god og dårlig side.


Marie-Laure
Marie-Laure er 6 år gammel i starten av boka, og boka går hovedsakelig frem til hun er 16 år. Marie har mange små fregner over hele ansiktet. Marie er en dynamisk og rund karakter. Hun sliter litt med det å være blind i starten, men finner livsgleden ved å bruke andre sanser. Marie jakter fremdeles på kunnskap og finner alternative måter å finne den på, som at hun for eksempel kjenner på alt mulig på museet. Marie og faren, Daniel LeBlanc bor et fredelig liv i Paris og har et veldig nært forhold. Faren lager fantastiske bursdagsgaver til henne og bruker alle pengene sine på blindebøker til Marie. Han har ingen kjæreste og Marie er hele verdenen hans. Marie har ingen venner på sin egen alder vi får vite noe om, og hun er en veldig stille og litt beskjeden person. Hun er veldig voksen for alderen og lytter veldig til de voksne får å lære fra dem.


Werner Pfennig
Werner Pfennig er 8 år gammel i starten av novellen og i slutten av boka er han 18 år. Werner og søsteren Jutta som er 5 år i starten av boka har begge kritthvit bustete hår. De bor på et barnehjem i småbyen Zolloverein i Tyskland der den franske Frau Elena passer på dem. Werner er en dynamisk og rund karakter, fordi man ser forskjellige sider av han. I starten av boka er han veldig pliktoppfyllende og gjør alt han får beskjed om, men sener tenker han mer selv hva som er riktig å gjøre. Når krigen kommer og de ikke har lov til å høre på utenlandske sendinger på radioen sørger Werner for å få kastet radioen de har på barnehjemmet og kjøpe en ny en til søsteren som bare kan ta opp kanaler fra Tyskland. Jutta større samvittigheten enn Werner, hun tror ikke det tyskerne gjør under krigen er riktig. Werners syn på Tyskland endres veldig når han kommer tett på volden fra hans egen nasjon og ser grusomhetene rundt seg.

Von Rumpel
Sersjantmajor Reinhold von Rumpel jobber i det Tyske militæret, han har både familie og barn. Han er syk og har kreft. Det fortelles at det ligger en forbandelse over «flammehavet» som han tror kan redde han. I starten tror han ikke på forbannelsen, men når han kommer til Huset til grandonkelen til Marie-Laure i Saint-Malo begynner han å bli sykere og mer desperat og ville trodd på alt. Han tror stenen befinner seg i Huset til Etienne fordi alle husene utenom huset til Etienne er bombet og totalt ødelagt. 
.

Hauptmann
Hauptmann jobber på Schuliforta og er Werners lærer. Han oppstår som en veldig snill person i starten og gir Werner spesialbehandling på skolen, som for eksempel kaker eller godteri hver kveld når han kommer på kontoret for å få nye utfordringer og formler ham må jobbe med. Hauptmann ser potensialet i Werner, men han ser bare potensialet han kan ha som en soldat. Når Werner prøver å slutte tar han tilbake alle goder og tvinger han ut i krigen. Hauptmann er egentlig en god person, men han har så mye tillit til nasjonen sin at han ikke ser sannheten.

lørdag 4. februar 2017

Forteller og Synsvinkel

Romanen har er en allvitende autoral forteller. Det er en parallellhistorie så synsvinkelen som bytter mellom hovedpersonene Marie-Laure og Werner (også noen biroller). Tankene til alle karakterene kommer tydelig frem og skildrer mye, de forteller oss velig hvordan personene har det, som for eksempel hvordan det er for Marie og være blind. Den allvitende, skiftende synsvinkelen gjør at vi forstår hvorfor Werner gjør som han gjør, og hvorfor han lot seg «lure» av samfunnet rundt han om at det var Tyskland som prøvde å redde resten av verden under krigen. Synsvinkelen gjør at man får et litt mindre svart/hvitt bilde på hvorfor bandt annet de tyske soldatene kjempet for Hitler under andre verdenskrig.

fredag 3. februar 2017

Skrivemåte og språklige virkemidler

Romanen er skrevet på et uformelt språk. Det meste av boka er skrevet med korte intense setninger, men det er også steder der det er brukt lange setninger der skjer mye samtidig En setning i boka var nesten på en hel side, dette gjør at vi føler at det skjer veldig mye samtidig og blir en veldig intens stemning når det står så mye i en setning.

Det blir brukt både tysk og fransk i boka som virkemidler. Når setningene står på andre språk enn resten av boka gjør det at vi føler mer nærhet til personene og miljøet de lever i. Vi føler også mer at vi befinner oss et annet sted enn hjemme. Faren til Marie kaller for eksempel Marie: ma chérie som betyr min kjære.

der blir også brukt mye personifisering, at 
abstrakte fenomenerfår menneskelige egenskaper, 
som i sitatet over ^
Det blir brukt mye tankereferat, og øyeblikkene utvides ved at det fortelles hva karakterene i boka føler i situasjonen de er i og hva de ser, hører og luter rundt seg. Dette gjør at vi lever oss mer inn i boka. Tankene til personene og replikkene er ganske forskjellige for spesielt Werner, faren  til Marie og Von Rumpel som alle har store hemmeligheter, mens Marie og Jutta begge sier ganske rett ut det de tenker. De fleste dialogene er korte og gjør at personer virker ganske sjenerte, eller stille. Faren er veldig beskytterne og at vi får vite tankene hans gjør at vi ser hvor mye han faktisk bekymrer seg og hvor mye han holder tilbake. Tankereferatet hans gjør da at vi blir bekymret for at noe farlig skal skjer. Boka har veldig mange skildringer, spesielt skildringer av lukter og lyder. Siden Marie er blind Forklares det veldig mye av lukter og lyder. Men siden hun ikke alltid har vært blind forteller hun også hvordan hun tror noe ser ut. 
Navnet på boka er et viktig språklig virkemiddel. Alt lyset vi ikke ser kan bety veldig mye, som for eksempel det åpenbare at Marie er blind. Lyset kan også symboliserer det gode, så tittelen er også en måte å si at det er så mye godt vi ikke ser eller vet om. Vi ser nødvendigvis ikke alt det gode lyset og potensialet i folk, selv om det er der og lyser rett foran øynene våres.

torsdag 2. februar 2017

Tema og budskap

Temaene i boka er 2. verdenskrig, familiekjærlighet og viljestyrke

aktive-fredsreiser.no
Romanen handler om 2. verdenskrig og hvordan man kan se krigen fra begge sider, og ikke bare fra den vinnende side. Alle kriger blir fortalt fra den vinnene side og det samme gjelder 2. verdenskrig. Ofte fremstiller Tyskland som de slemme, men man kan ikke se på en gruppe med mange forskjellige mennesker som slemme. Tyskerne trodde på mye av det som ble fortalt, fordi de ikke hadde muligheten til å se en annen side av saken enn den de ble fortalt var den rette. Folk hadde ikke noe valg, hvis de var uenige med det landet stod for ble de sendt ut i krigen likevel, du kunne ikke bare bestemme å ikke ta del i krigen. Et viktig budskap er at noen likevel beholdt sin menneskelighet på tross av krigens umenneskeligheter.


Forfatteren ønsker at vi ikke skjære alle under en kam. Selvfølgelig var det mange som gjøre forferdelige ting under andre verdenskrig, men alle var ikke slemme. Flere tyskere ønsket ikke krigen, og mange var med i motstandsbevegelsen og blant annet prøvde å gjemme jøder fra de militære. Vi kan også sammenlikne dette med konflikter vi har i dag, blant annet religioner, rasisme og terrorisme. Mange er skeptiske på muslimer fordi det er mange konflikter i muslimske land, og det er flere muslimer som har utført terrorangrep. Men hvor liten brøkdel av alle muslimer har gjort noe så forferdelig? de aller fleste av muslimer også er ofrene for andres grusomheter, som mange tyskere var under andre verdenskrig. Boka er ikke bare er en kommentar på sin tid men også en kommentar på vår tid, og at vi må ikke gjøre den samme feilen igjen.

onsdag 1. februar 2017

En fantastisk genial bok

Jeg likte boka veldig godt, fordi den hadde et bra tema, også elsker jeg å lese bøker eller se filmer som handler om 2. verdenskrig. Boka var en av de mest spennende bøkene jeg har lest, under hele boka følte jeg meg helt 100% inn i fortellingen. Det er tatt opp mange viktige moralske temaer, men samtidig kan vi også lære veldig mye internsang historie av å lese boka.
Man kan lære veldig mye av denne romanen, men det jeg mener er det viktigste vi kan lære av den er at folk kan forandre deg, og at ingen er bare snille eller bare slemme. Man må bli bedre kjent med folk før man dømmer dem. Man kan også se hvordan man kan leve et godt liv med for eksempel en funksjonshemning som Marie-Laure har. Hun klarer og finne andre gleder uten et syn, får en jobb mot slutten av novellen og reiser rundt og oppdager verden. Vi må ikke la drømmene våre stoppes selv om det går nedover i livet.  


Jeg gir boka terningkast 5/6
fordi den er veldig intens,
spennende og genial bok
 
Jeg syntes denne boka var veldig inspirerende og lærerik og jeg vil definitivt anbefale den for andre. Boka var spennende hele vegen og det var aldri noen kjedelige øyeblikk, etter et roligere kapittel hopper gjerne boka fremover i tid og boka får opp igjen spenningen. Siden boka starter midt i en av de mest intense og spennende senene blir man dratt inn i boka med en gang og klarer ikke legge den fra seg. Boka kan være litt tung å henge med i siden den bytter synsvinkler og går frem og tilbake i tid, derfor vil jeg anbefale boka til erfarende lesere eller ungdom fra 15 år og oppover.